Problematferd hos barn og unge forståelse, årsaker og mulige løsninger

problematferd hos barn og unge handler om mer enn bråk, uro og dårlig oppførsel. Bak atferden ligger det som oftest behov, følelser og erfaringer barnet strever med å uttrykke på andre måter. For voksne rundt barnet kan dette oppleves krevende, spesielt når hverdagen preges av konflikter, gråt, utagering eller tilbaketrekking. Samtidig gir kunnskap om sammenhenger mellom følelser, læringsmiljø og sosial utvikling et langt bedre utgangspunkt for å hjelpe.

Når voksne forstår hvorfor atferden oppstår, blir det lettere å velge tiltak som virker. Målet er ikke å fjerne uønsket atferd, men å støtte barnet slik at det utvikler nye strategier, mer trygghet og bedre sosial kompetanse.

Hva er problematferd, og hvordan kan den forstås?

Problematferd kan beskrives som handlinger og reaksjoner som skaper vansker for barnet selv eller omgivelsene, over tid og i flere situasjoner. Det kan handle om utbrudd i klasserommet, konflikter med jevnaldrende, nekt av samarbeid, men også stille former som tilbaketrekking, isolasjon og manglende deltakelse.

Noen typiske uttrykk kan være:
– hyppige raserianfall og utagering
– trusler, erting eller mobbing
– konsentrasjonsvansker og uro som forstyrrer samspill og læring
– sterk motstand mot voksne og regler
– sosial tilbaketrekking, passivitet eller å melde seg ut

En viktig faglig forståelse er at atferd alltid har en funksjon. Barn bruker atferd til å:
– få oppmerksomhet eller kontakt
– unngå ubehagelige situasjoner
– regulere sterke følelser
– skape kontroll i uforutsigbare omgivelser

Når voksne kun ser problemet, risikerer de å overse barnets forsøk på å mestre. Et mer sosialpedagogisk blikk spør i stedet: Hva prøver barnet å fortelle? Hvilke situasjoner trigges atferden i? Hva hjelper, og hva gjør alt verre?

Forskningslitteratur om sosial kompetanse og atferd viser tydelig sammenheng mellom trygg tilknytning, forutsigbare rammer, støtte i følelsesregulering og redusert problematferd. Kunnskap om slike sammenhenger gjør det mulig å jobbe mer målrettet med både forebygging og endring.

Årsaker, Utvikling og betydningen av læringsmiljøet

Utvikling av problematferd henger ofte sammen med flere faktorer samtidig. Ingen enkel årsak forklarer alt, og skylden ligger ikke hos ett enkelt menneske. I stedet snakker en ofte om et samspill mellom barnet, miljøet og historien barnet bærer med seg.

Noen sentrale påvirkningsfaktorer er:
– sårbare temperamentstrekk, som høy følelsesstyrke eller lav toleranse for frustrasjon
– tidligere erfaringer med avvisning, mobbing eller utrygghet
– psykiske utfordringer som angst, depresjon eller konsentrasjonsvansker
– utydelige grenser, hyppige konflikter og lite struktur i hjem eller barnehage/skole
– svake sosiale ferdigheter, for eksempel vansker med å lese andres signaler

Læringsmiljøet har stor betydning. Et miljø med tydelige voksne, forutsigbar struktur og varme relasjoner gir barn rom for å øve på sosial læring. Et utrygt miljø, preget av mye kjefting, lite støtte og uklare rammer, kan derimot forsterke uønsket atferd.

Noen sentrale spørsmål for voksne som vil forstå mer, kan være:
– I hvilke situasjoner oppstår problematferden oftest?
– Hvilke krav stilles da til barnet, sosialt eller faglig?
– Er det endringer i miljøet som utløser eller demper vanskene?
– Hvordan reagerer voksne og hvordan påvirker reaksjonene barnets videre atferd?

Når voksne analyserer situasjoner systematisk, trer det ofte frem mønstre. Kanskje utagering kommer akkurat i overgangene mellom aktiviteter. Kanskje konfliktene øker når oppgaver er for vanskelige. Denne typen kartlegging gjør veien kortere fra kaos til mer målrettede tiltak.

Fra problem til mestring tiltak som fremmer sosial kompetanse

Arbeid med problematferd handler i stor grad om å styrke ferdigheter, ikke bare stoppe uønskede handlinger. Målet er at barnet skal utvikle:
– bedre selvregulering og impulskontroll
– språk for egne følelser og behov
– strategier for konflikthåndtering
– trygghet i relasjonen til voksne og jevnaldrende

Flere tilnærminger kan kombineres for å komme dit:

– Struktur og forutsigbarhet
Tydelige rutiner, visuelle planer og klare, rolige beskjeder reduserer usikkerhet. Når barnet vet hva som skal skje, og hva som forventes, blir det lettere å samarbeide.

– Relasjon og involvering
Barn er mer mottakelige for veiledning når de opplever at voksne vil dem vel. Å bruke tid på relasjon korte samtaler, humor, felles aktiviteter kan være like viktig som selve tiltakene. Involveringspedagogikk, der barnet deltar aktivt i å finne løsninger, skaper eierskap til endring.

– Læring av sosial kompetanse
Sosial kompetanse læres, på samme måte som fag. Barn trenger konkrete modeller for hvordan de kan be om hjelp, si ifra på en god måte, løse uenigheter og reparere etter konflikt. Rollespill, samtaler i små grupper og tydelig voksenmodellering er enkle, men virksomme metoder.

– Mestringsfokus
Barn som ofte får tilbakemelding på alt som er galt, mister troen på seg selv. Et bevisst mestringsfokus betyr at voksne fanger opp små fremskritt, setter realistiske mål og gir oppmuntring når barnet prøver nye strategier, selv når det ikke går helt bra.

Fagmiljøer peker også på betydningen av tverrfaglig samarbeid. Når barnehage, skole, hjem og eventuelle hjelpeinstanser drar i samme retning, øker sjansen for varig endring. Felles forståelse og felles planer gjør hverdagen mer oversiktlig for barnet.

For mange kan det være nyttig å få systematisk opplæring i sosialpedagogikk og arbeid med problematferd. Nettkurs og fleksible undervisningsopplegg gjør det enklere å kombinere faglig påfyll med jobb og hverdag. Her kan en fordype seg i temaer som utvikling av atferdsproblemer, forebygging, strukturering av læringsmiljøet, atferdskorrigering og tiltak for å styrke sosial kompetanse.

For fagpersoner og foreldre som ønsker mer kunnskap, kan Kompetansesenter og Bedriftshjelp AS være et aktuelt sted å hente både faglig påfyll og praktiske verktøy. På kompetansesenter-bedriftshjelp.com finnes kurs og ressurser som gir en helhetlig forståelse av hvordan en kan møte barn og unge med problematferd på en trygg, strukturert og omsorgsfull måte.