Helsefagarbeider-fagprøve: Veien til en trygg og meningsfull jobb i helse

Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir en formell kompetanse som er høyt etterspurt i hele landet. Helsefagarbeidere har en nøkkelrolle i velferdssamfunnet. De gir praktisk hjelp, omsorg og grunnleggende helsehjelp til mennesker i alle aldre. Mange voksne velger denne utdanningen senere i livet, ofte fordi de allerede jobber i helse og omsorg og ønsker papirer på kunnskapen sin.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

For å få fagbrev trenger du både teoretisk og praktisk kompetanse. Teorien handler om fag som helsefremmende arbeid, kommunikasjon, samhandling og yrkesliv. Praksisen viser at du kan bruke teorien i møte med ekte mennesker. Uansett om du går skoleløp, er lærling eller praksiskandidat, er målet det samme: å bestå eksamen og fagprøve, og bli godkjent helsefagarbeider.

Et helsefagarbeider fagprøve dokumenterer at du har både kunnskap og ferdigheter til å jobbe profesjonelt i helse- og omsorgstjenesten. Helsefagarbeidere arbeider tett på mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Mange jobber i sykehjem, hjemmetjeneste, boliger for personer med funksjonsnedsettelser, sykehus eller omsorgsboliger.

For å bestå fagprøven må du vise at du kan:
– utføre grunnleggende pleie og omsorg på en trygg måte
– ivareta brukeres verdighet, integritet og medbestemmelse
– samarbeide godt med kolleger, pårørende og andre faggrupper
– kommunisere rolig, tydelig og respektfullt
– forstå og bruke fagkunnskap om sykdom, hygiene, kosthold og forebygging

Gjennom utdanningen jobber du med tema som helsefremmende arbeid, etikk, observasjon av symptomer, medvirkning, dokumentasjon og pasientsikkerhet. Du lærer også om lover og regler som styrer helse- og omsorgstjenesten, for eksempel taushetsplikt og krav til forsvarlig praksis. En ferdig utdannet helsefagarbeider har derfor både hodet og hendene i arbeid. Kunnskap og praktiske ferdigheter henger sammen, og fagbrevet viser at du behersker begge deler.

Veier til fagbrev for voksne, lærlinger og praksiskandidater

Det finnes flere veier til fagbrev, og mange voksne tar utdanningen mens de er i jobb. To av de vanligste løpene er skolemodellen og praksiskandidatordningen.

I skolemodellen følger du som regel:
– Vg1 helse- og oppvekstfag
– Vg2 helsearbeiderfag
– deretter læretid i bedrift og fagprøve

Har du allerede fullført fellesfag (som norsk, engelsk og matematikk) fra videregående, kan du konsentrere deg om programfagene på Vg1 og Vg2. Mange velger å ta disse som privatisteksamener. Når du har bestått alle nødvendige fag, kan du søke lærlingplass i en kommune, et sykehjem eller annen virksomhet. Etter læretiden går du opp til fagprøven.

Praksiskandidatordningen er tilpasset voksne som har lang arbeidserfaring:
– du trenger vanligvis minst fem års relevant praksis fra helse- og omsorgssektoren
– du melder deg opp til en teoretisk eksamen som dekker læreplanmålene
– når du har bestått teorien og fått godkjent praksis, kan du gå opp til den praktiske fagprøven

Mange som har jobbet som pleiemedarbeider eller assistent i flere år, velger denne veien. De kjenner hverdagen i tjenesten godt, men trenger den teoretiske delen og selve fagbrevet for å sikre lønn, videre utdanningsmuligheter og sterkere stillingsvern.

Felles for begge løp er at den teoretiske delen ofte oppleves som krevende, særlig for voksne som ikke har studert på lenge. Strukturert teoriundervisning, tydelige forklaringer og god veiledning gjør derfor stor forskjell. Digitale klasserom og nettressurser gir mulighet til å kombinere utdanning med jobb og familieliv, uten å måtte møte opp fysisk hver uke.

For personer som ønsker en strukturert og fleksibel vei mot fagbrev innen helsearbeid, kan en erfaren kurstilbyder gjøre prosessen mer oversiktlig. Kompetansesenter og Bedriftshjelp tilbyr tilpasset teoriopplæring for voksne som vil jobbe målrettet frem mot fagbrev som helsefagarbeider.